Dagen i går var en fin dag, men den holdt på å ende katastrofalt. Etter å ha gledet seg til middag , luktet på pinnekjøttet hele dagen, var det på tide å innta herligheten. Men midt under middagen brant jeg hendene mine så innmari.
Du må ikke spørre hvordan eller hvorfor, for det er bare så dumt at det er ikke verdt å nevne. Men jeg fikk hele pinnekjøtt kasserollen plassert opp på hendene mine, og den var varm, fryktelig varm!! Heldigvis gikk det etter forholdene bra, men fy så vondt det var.
Vi fikk nå heldigvis avkjølt det ganske raskt og smurt meg inn med brann salve, men jeg våknet opp i dag med en liten blemme på ene hånden. Det gjør heldigvis ikke vondt lengre, og takk og lov for at det ikke gikk verre. Det er så fort gjort , i et lite ubetenktsomt øyeblikk så slår katastrofen ned.
I dag skulle jeg egentlig ha besøk, men på grunn av snøen som kom i går så ble det utsatt. Vi har noen fryktelig bratte bakker opp til nabolaget her, så det er en utfordring å komme seg opp her når snøen legger seg. Men vi får ha det til gode, det kommer nok flere muligheter.
Jeg har mye å se frem til framover. I går fikk jeg melding fra en av mine beste venninne om at hun trengte en husmor ferie. Det er nærmest blitt en tradisjon at hun kommer hit noen dager to ganger i året, og det er bestandig koselig å ha henne på besøk. Fordelen med å ha assistenter, er at gjestene mine kan slappe helt av når de er her, for alt blir ordnet rundt oss.
På torsdag starter også et nytt opphold på Nordås. Selv om jeg utmerket godt vet at det blir slitsomt, så ser jeg frem til å få brukt kroppen min litt. Denne gangen ligger fokuseringen på å opprettholde gå funksjonen og styrken i beina. Så det blir spennende å se hvor mye jeg faktisk klarer. Jeg lover å ta mye bilder, og kanskje vi får til en video snutt også 😊.
Jeg koser meg fremfor TVen for tiden. Det er så mange gode programmer som er begynt. Noen nye, og noen gamle men med nye sesonger. Et nytt program som traff meg rett i hjertet var :”Det jeg ikke fikk sagt” med Solveig Kloppen. En mer ærlig serie skal du lete lenge etter, men det belyser også noen viktige temaer, døden, og det å være pårørende og fortsette livet etter at noen du har kjær går bort.
Døden er et vanskelig samtale emne, fortsatt er det nærmest tabubelagt og prate om døden. Jeg opplever dette til stadighet. Når jeg ble alvorlig syk, så begynte jeg automatisk og “rydde”. Prøve å gjøre de mest praktiske tingene mens jeg fortsatt er her.
Planlegge min egen begravelse er en av de tingene. I begynnelsen var jo dette veldig tøft, men etter som tiden har gått så faller det mer og mer naturlig for meg å gjøre det. Jeg har prøvd å nevne ulike ting for familien og venner, som hvilke sanger jeg ønsker i kirken osv, men det er for tøft for dem og prate om det. Så derfor velger jeg å skrive alt ned slik at det blir enklere for dem når dagen kommer.
Men det er andre ting også. Passord på alle ulike nett forum, kontoer som må avsluttes, testamente og brev som jeg ønsker å skrive til mine kjære. Jeg vil ikke ha noe usagt når jeg en dag forlater denne verdenen. Dette er viktig for meg, og noe egentlig alle burde tenke over uavhengig av hvilken fase man er i livet.
Faktisk så føler jeg at det blir enklere å leve livet når jeg har tenkt igjennom alle disse tingene. Det blir lettere å leve i nuet når jeg vet at ting er i orden for mine etterlatte. Jeg vil gå så langt å si at for meg er dette en befrielse.
Jeg har så mye på hjertet for tiden, men tror jeg må avslutte for denne gang. Hvis ikke blir dette innlegget fryktelig langt. Men det kommer en dag i morgen også, som Alf Prøysen sang, “Med blanke ark og fargestifter tel”....
