Irritabel

Categories Blogg

I dag merker jeg at jeg har kort lunte. Jeg blir irritert for den minste ting. Jeg har aldri tid for meg selv lenger, ingen privatliv til å bare være meg. Det er prisen man må betale når man blir syk. Det er alltid folk rundt meg, assistenter fra morgen til kveld. Jeg er veldig takknemlig for å ha hjelp og jeg er heldig som har flinke assistenter, men av og til vil man bare være alene med familien, eller bare være alene i sitt eget selskap. Alle har behov for litt privatliv, men hva gjør man når dette ikke går lengre?? Vår løsning har vært å reise på tur sammen. Bare familien på tur en helg. Det blir jo mer ansvar på min mann, men så lenge vi planlegger og tilrettelegger turen så synes han og at det er godt å komme seg bort. 

Mine foreldre har vært fantastiske på dette området. Vi har pleid å dra på tur med dem. Da har vi hjelp med Isak, og de kan avlaste min mann på enkelte områder. Vi fant fort ut at det å bo på hotell er det beste for oss. Da slipper vi å tenke på mat og rydding. Det er også godt å ha en plass der man kan trekke seg litt tilbake og bare slappe av. Jeg er så takknemlig for alle turene mine foreldre har spandert på oss. Hadde det ikke vært for dem så hadde vi ikke kommet oss noen vei. For er det en ting som skranter når man blir alvorlig syk så er det økonomien. Jeg må innrømme at jeg har vært fryktelig teit når det gjelder å forsikre meg selv. Barna mine har jeg forsikret opp og ned i mente, men meg selv har det ikke vært så nøye med. Dette får jeg svi for idag. Jeg har mange bekymringer for hvordan det skal gå med familien når jeg er borte. Min største bekymring er at de må selge huset. Det varme hjemmet vårt som vi har jobbet sammen på for å skape en trygg plass for våre barn. Jeg vet at barna tenker mye på dette også, og jeg blir bare så innmari forbanna på meg selv for at jeg har vært så ubetenksom. 

Nå når vi har vært så heldig å fått tilskudd fra kommunen til utbygging og vi endelig har fått ett hjem som er tilrettelagt, så kan vi ikke bare miste det. Jeg tenker hver dag på måter vi kan redde oss selv på. Muligheten for å bygge om kjelleren til en utleiedel er tilstede, men dette koster en del å få utført, og på nåværende tidspunkt har vi ikke råd til å ta opp noe mere lån. Men en ting er sikkert, jeg kommer ikke til å gi meg uten kamp, og jeg kommer til å kjempe til det siste for at familien skal få beholde huset. Vårt lille hjem som har vært fullt med kjærlighet og omtanke, der vi har skapt alle våre minner og opplevelser. Her har det vært godt å bo for både store og små. Breistein i mitt 🧡….. 

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *