Endelig er dagen her, dagen der juleferien starter. I dag kommer alle barna hjem og vi kan endelig starte ferien samlet under ett hus. Jeg gleder meg til at alle kommer hjem. I går kom endelig bestemor også. Isak fikk selvfølgelig være med på flyplassen å hente. Han var veldig bestemt i går og ga grei beskjed : ” Mamma, du blir hjemme, så drar jeg og henter bestemor “!,” Men mamma, du får ikke lov å dra noen plass mens jeg er ute, bli her mamma!! ” Er det en ting han kan være trygg på, er at jeg er på samme plass når han hjem igjen😊.
Isak tok juleferie i går, han har vært godt forkjøla, så vi valgte å ha han hjemme i går. Men pappaen måtte på jobb som vanlig, så da skulle bestefar stå opp kl 07.00 slik at han var klar når Isak våknet. Isak ligger inne hos meg disse dagene, vi måtte frigjøre litt plass nå når vi fikk gjester. Men det skulle vise seg å by på uvante problemer denne morgenen. Isak våknet litt over 07.00 som vanlig, men han nektet å stå opp!! Jeg prøvde alt jeg kunne for å få han til å gå ut til bestefaren. Det var tydeligvis litt skummelt det der. ” Isak, gå ut og be bestefar lage frokost til deg”. ” Men mamma, jeg må jo strekke meg litt først”. ” Men Isak da, gå nå ut og se på barne tv da”. ” Nei, jeg må være her og passe på deg”. ” Du er nå snill vennen min, men det trenger du ikke, gå nå ut til bestefar”! ” Men mamma, skjønner du ingenting, jeg kan jo ikke gå ut i trusa “.😂
Så lå vi der og hadde høylytte diskusjoner. Det var mye frem og tilbake kan du tro. Redningen ble som mange ganger før, storesøster. Hun begynte senere på skolen denne dagen og hørte diskusjonen som foregikk. Så etter en time, kom han seg endelig opp,, og storesøster fikk gjort han klar til en ny dag. Det er ikke bare bare å være en mamma som bare har ordene å bruke overfor barna. Stort sett så går det bra, og han gjør det jeg ber om, men de dagene han slår seg vrang får jeg virkelig brukt all min tidligere erfaring som mamma. Det som er bra, er at han lærer seg til å høre etter og innrette seg uten at jeg trenger gjøre noe annet enn å prate til han.
Siden han var litt småpjusk i går, valgte vi å pynte juletreet. Det er lenge siden jeg har sett en mer ivrig unge enn der og da. Han var høyt og lavt, opp og ned, frem og tilbake, tydeligvis var dette midt i blinken. Bare det å få oppleve gleden det gir han og få delta i juleforberedelsene, gir meg en varme som jeg ikke kan beskrive. Vi har mye å lære av de små barna, hvor takknemlig og lett de lar seg glede av små ting. Men også hvordan de lever i nuet, det er bare her og nå som gjelder. Dette smitter over på meg, og jeg takker Gud hver dag for at jeg fikk oppleve et siste mirakel i form av Isak. ..
Nå venter jeg bare på at klokka nærmer seg middagstid, for i dag blir vi alle samlet rundt middagsbordet, og mammahjerte kan igjen glede seg over og se alle barna under ett tak….
