Dagens samfunn bærer preg av å se bra ut, fine klær, best mulig kropp og perfeksjon til fingerspissene. Det er ingenting i veien med dette så lenge man gjør alt med måte. Men det er en gruppe jeg føler er glemt, nemlig oss rullestolbrukere. Jeg elsket å sminke meg, kle meg i fine kjoler eller hive på meg hverdagslige klær som jeg følte meg vel i. Min stil kunne beskrives som sporty i hverdagen og en real pyntedokke til fest.
Men etter jeg ble syk så ble alt vanskelig. Det er vrient å finne kule klær som er behagelig å ha på. Jeg kan jo heller ikke prøve klær i butikken lenger så vi må bare gamble på størrelsen. Men “hvorfor gidder du å bry deg” tenker du kanskje?? Jo fordi jeg er kvinne, og selv om jeg er syk så har jeg lyst å føle meg vel jeg og. Det eneste jeg har lært meg til er å kjøpe klærne i store størrelser slik at det er lettere å få de på og av. Jakker med glidelås er en uting for meg, så derfor bestilte jeg meg en anorakk på nettet bare for å prøve. Jeg bestilte den ekstra stor og hadde egentlig ikke tro på at den kom til å passe. Gleden var derfor stor når den kom og faktisk passet!! Den var romslig i størrelsen, utstyrt med glidelås på begge sider, så det var bare å ta armene inni og så over hodet . Den satt som et skudd, var ikke for tykk i stoffet og det beste av alt, den var varm og ha på seg. Nå tenkte jeg og ønske meg en turbukse i samme merket til jul slik at vinteren bare kan komme. Så nå sitter jeg her og saumfarer nettet på jakt etter nye kupp. Og hvem vet, kanskje jeg kan bli den kuleste, mest moteriktige, rullende mammaen i borettslaget 😂
Min datter er fryktelig lik meg, av både utseende og personlighet. Hun tilbringer all sin fritid på fotballbanen eller i et treningsstudio. Men det er ikke for å se bra ut eller for å få en fin kropp, det er kun for å bli en bedre fotballspiller. Jeg er så glad for at hun har sunne verdier og for at hun setter seg mål uten å gi opp på tross av motstand. Hun lar seg ikke påvirke av skjønnhetspresset som er der ute, hun strutter av selvtillit og har rett fokus i forhold til skole og trening. Dette gir meg stolthet, stolthet på at jeg må ha gjort noe bra som mor. Jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger hun har sminket seg. Hun er en mye bedre utgave enn det jeg var på hennes alder. Hun har arvet et godt hode av sin far og mitt temperament og stå på vilje. Dette er en god kombinasjon og jeg vet at hun vil klare seg godt i livet.
Jeg tror det er viktig at vi som foreldre i dag snakker med våre døtre om det presset som er der ute, og gir de gode verdier og holdninger slik at de tør å være seg selv og stå for sine meninger. Så selv om jeg brenner for å finne kule klær som jeg kan bruke, så vet jeg samtidig hvilke verdier som er viktige. Jeg skulle bare ønske at motebransjen kunne fremme disse gode verdiene litt mer og samtidig gi unge i dag et håp om at de ikke trenger å være perfekte hele tiden for å lykkes i livet….
