To liv…

” Bare en gang til mamma ” . En liten gutt står med bedende øyne og stirrer på meg , blikket hans går fra meg til en datamaskin.
Jeg måtte nemlig mimre litt i går kveld , en film av min første paraglider tur ble funnet frem.
” Kom å se ” ropte jeg til en liten gutt , jeg vet hvor mye han liker å se på gamle minner sammen med meg.
“ Åååå nå er du høyt oppe mamma , og i den båten satt jeg og pappa “

Hele tre ganger måtte jeg spille den av , men jeg tror han syns det var mer gøy å se seg selv enn meg i lufta.
“ Se mamma , jeg tør ikke si noe , jeg sitter bare stille ”
På videoen prøvde en reporter å få en liten gutt i tale , og det la en liten gutt merke til nå.
Men det var ikke den eneste filmen vi så , for på youtube hadde jeg lagret filmer fra de siste syv årene.
Syv år føltes plutselig ut som et helt liv , for på en skjerm dukket det opp utallige minner.

Minner jeg aldri ville vært foruten , minner jeg aldri ville ha fått dersom jeg ikke hadde blitt syk.
Når alt ble mørkt for syv år siden åpnet det seg en ny dør , en dør mot livet her og nå.
Alt det jeg trodde var borte for alltid kom sakte men sikkert tilbake , gleden ved livet vendte tilbake på ny.
Sterkere og varmere enn noen gang før , jeg fikk gjentatte ganger bevist at det jeg trodde var umulig var mulig likevel.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Livet med denne sykdommen har lært meg mye , ALS har gitt meg muligheter jeg aldri ville fått dersom jeg fortsatt var frisk.
Men den har også gitt en hel familie opplevelser , herlige opplevelser som vi nå kan se tilbake på.
Det føles som om jeg har opplevd mer på syv år enn gjennom et helt liv , det føles som om jeg har levd to ganger.
For syv år siden trodde jeg livet var over , men er det en ting jeg har lært på disse årene så er det at livet ikke er over før det er over…