Tiden var kommet

De siste nettene har vært dårlige for min del , armene mine er fryktelig vonde for tiden. Jeg finner liksom ingen god stilling og ligge i , uansett hvor mye de blir bygd opp så hjelper det ikke. I tillegg begynte bipap masken og skape seg i natt , men heldigvis lar det seg lett løse med en vask. Jeg la meg lettere fortvilet igår , noen ganger føler man seg bare til bry. En gubbe var nok lei av å bare være hjemme , og da blir lunta ekstra kort. Heldigvis vendte livet tilbake til normalen idag , endelig kunne en finnmarking dra tilbake til den jobben han elsker.

Godt var det for meg og , for nå slapp jeg heldigvis enda en tornado start på dagen. Så denne fredagen startet rolig for min del , et par brystvorter var også tilbake på plass. Formiddagen har blitt brukt på delegering , arbeidsoppgavene sto i kø. Ja for det er en kjent sak at det ikke blir gjort mye husarbeid når en gubbe er på vakt , på disse tre dagene har en vaskemaskin blitt brukt en gang.

Derfor var det mer enn nok og ta tak i idag , jeg visste knapt nok hvor vi skulle begynne. Fortsatt blir jeg frustrert , fryktelig frustrert over at jeg ikke kan gjøre ting selv. For alt tar så fryktelig laaang tid når andre skal gjøre det , det er nemlig ikke alle som har en ADHD kropp som jeg engang hadde når det kom til husarbeid. Men noe fikk vi i vertfall gjort , og i tillegg fikk jeg mulighet til å sende eldstemann ut på shopping.

Vi må nemlig tenke litt praktisk med henhold til et barnerom , et barnerom må også være et gjesterom. Selv om vi har et hus med seks soverom så er det ikke nok , vi er jo seks personer bare i denne husstanden. Det blir selvfølgelig bedre når vi får en kjeller ferdigstilt , men inntil da må far og sønn sitt soverom vike når gjester kommer. Eldstemann skulle egentlig kaste en nesten ubrukt seng han hadde kjøpt for en stund siden , men heldigvis kom ikke senga lenger enn til garasjen. Der har den stått i månedsvis og tatt opp plass , helt frem til nå.

Mor i huset fant nemlig ut at den ville passe perfekt inn på et barnerom , og spesielt med tanke på når vi skulle ha gjester. Det eneste problemet var at senga manglet bein og madrass , men det problemet ordnet mor i dag. Derfor passet det bra at eldstemann hadde fri idag , og med mors handleliste på lomma var neste stopp Ikea. Der hadde de nemlig alt , til og med en ekstra ting som jeg tror jeg må kjøpe flere av. Hvem kunne trodd at sakkosekker skulle bli moderne igjen , men hjelpe meg så praktiske de er. Det ble kun kjøpt en idag , men planen er og kjøpe en til.

Som vanlig når en gubbe kom hjem ble det full rulle , og det viste seg fort at nå var dagen kommet. Idag skulle denne kjerringa opp , det hadde nemlig en gubbe bestemt. Alt jeg klarte å tenke på var at nå var min siste time kommet , enda godt jeg har skrevet ferdig min siste vilje. Det ble et liv uten like , rart at ikke nødetatene sto på døra her etter den hylekonserten jeg holdt opp en bratt trapp. Men jeg kom meg i det minste levende opp , og etter noen minutter for meg selv kunne møbleringen endelig begynne.

En liten gutt var i ekstase , tenk at mamma var oppe på hans rom! Men jeg tror en liten gutt også var engstelig når jeg ble bært opp trappa , det var ikke en lyd å høre fra en liten gutt før jeg jeg var trygt oppe. Bildene taler sitt eget språk , denne ettermiddagen har vært magisk for både mor og sønn. Fortsatt er det mye som gjenstår men vi er nå igang , det var en rar følelse å være oppe i topp etasjen igjen. Men det ser ut som det blir mange turer opp en bratt trapp , gubben har bestemt at mor selvfølgelig må være med. Storesøster var også med , uten henne hadde ikke dette barnerommet blitt ferdig så fort. Hun er bare fantastisk den jenta.

Jeg hadde såvidt fått hvilepulsen tilbake da gubben løftet meg opp , nå skulle kjerringa ned igjen. Denne gangen kom det ikke en lyd fra meg , skrikene mine stoppet i halsen. Assistenten gikk foran og telte trappetrinn , jeg derimot måtte igjen be en stille bønn. Jeg har aldri vært så lettet av synet av en godstol , men det tar nok litt tid før hvilepulsen er tilbake. Nå sitter jeg her godt fornøyd med både innsats og gubbe , dette hadde aldri gått uten han. Resten av kvelden blir tilbrakt fremfor TVen , og det tror jeg vi alle trenger etter denne økta…