Si ifra!!

Nå må vi pokker ta meg sjerpe oss, er vi blitt så redde for å skille oss ut at vi ikke tør si ifra lenger? Er vi så konfliktskye at vi derfor velger å ta på skylapper? Vi lever dessverre i en verden der det begås urett hver eneste dag, det kan være alt i fra mobbing i skolegården til at nabokona blir banket opp. Nylig leste jeg om en som var funnet død i en blokkleilighet, og at han hadde ligget der i månedsvis.

Det er faktisk på tide at vi tar en titt i speilet, for dette gjelder faktisk oss alle. Dette er et viktigere tema enn mensen debatten som nå foregår, for hvor er medmenneskeligheten blitt av?

Jeg blir faktisk provosert når jeg hører om barn som blir mobbet i årevis, eller barn som blir utsatt for vold hjemme under hele oppveksten. Hvor er vi? Hvorfor er det ingen som sier ifra?

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Unnskyldninger som vi vi så det ikke eller han sa han hadde falt holder faktisk ikke lenger, det er alltid noen som ser noe! Hvordan klarer vi å bare lukke øynene? Har vi ikke et ansvar som medmennesker å faktisk gripe inn?

Forestill deg følgende situasjon, du er ute og går tur. På veien legger du merke til en far og en sønn. Gutten er kanskje rundt fem år, og nå roper han og skriker han. Far til gutten river han med seg, bruker tydelig makt for å få gutten med seg. Hva ville du gjort?

Du vet ingenting om situasjonen, kjenner ikke historien til hvorfor denne situasjonen oppstår. Du kan ikke vite om denne store mannen faktisk er far til barnet, kanskje er du vitne til en bortføring? Eller kanskje gutten har en diagnose, og pappaen har mistet tålmodigheten fordi han ikke har sovet på tre netter.

Jeg mener at uansett hva dette gjelder har vi et ansvar, et ansvar til å gripe inn. Enten for å stoppe handlingen, eller for å prøve å bistå. Ikke bare gå videre og late som om du ikke så noe. Du vil sove mye bedre om natten dersom du prøvde, ja for det handler om å strekke ut en hånd, vise litt nestekjærlighet.

Vi har for lett til å lukke øynene, vi er for redde for å forlate vår egen komforsone. Faktisk så mener jeg at noen ganger er vi får selvopptatt til å legge merke til at de rundt oss sliter, og noen ganger er vi bare redd for å si ifra.

Dette samfunnet vil aldri bli bedre dersom vi ikke begynner å åpne våre øyne, vi har alle et ansvar for å gjøre denne verden til et bedre sted å være. Lære vår neste generasjon verdien av å være medmennesker, lære de å stå opp for seg selv og den urett som begås.

Vi må gå foran med et godt eksempel, vi må tørre å si ifra. Så neste gang du ser noe som gjør deg i tvil, ikke nøl. Grip inn og ta ansvar. For det handler kun om en ting, vi må ta vare på hverandre, vi må tørre å være medmennesker…