Dag ut og dag inn sitter jeg her , uten mulighet til å oppleve livet på egenhånd. Jeg må ha hjelp til den minste ting , livet her og nå er alt jeg har. Min hverdag er blitt begrenset , sykdommen har fanget meg i en stol. Livet med døden på mine skuldre har fjernet mine skylapper , først nå ser jeg livet med åpne øyne.
Når jeg først startet denne bloggen hadde jeg kun et formål , jeg ville vise at det var mer ved livet enn overfladiske ting. Men i motsetning til andre bloggere så har jeg mine begrensninger , alt jeg kan skrive om er nuet. Mitt liv , min hverdag handler kun om to ting , familie og sykdom. Hele min hverdag handler om familien , de er blitt hele mitt univers.
Alt jeg kan skrive om er livet fra en stol , og rundt meg står en sterk familie. En familie som jeg ville vært fortapt uten , de gir meg styrke til å fortsette min kamp. En liten gutt er min store terapi i hverdagen , han ser ingen begrensninger bare muligheter. Mine barn gir meg den største lykke , uten dem hadde livet mitt vært mørkt.
Men det er nettopp barna jeg vil prate om idag , for det er noen som ikke ser hva min mening med denne bloggen er. For det handler nemlig ikke bare om meg , når sykdommen rammet så rammet den ikke bare meg. Den rammet en hel familie , mørket ble altoppslukende for oss alle. Det er dette jeg prøver å sette fokus på , jeg vil gi pårørende et ansikt.
Så når jeg får høre at jeg utleverer både mann og barn så blir jeg fortvilet , jeg skulle ønske at meningen med denne bloggen skinte mer igjennom enn som så. Hver dag prøver jeg å veie mine ord , aldri blir noe publisert uten at vi som foreldre kan stå inne for det. Til syvende og sist er det vi som foreldre som bestemmer hvor mye som skal deles , og jeg kan med hånden på hjertet stå inne for alt jeg har delt.
Mine barn er blitt et ansikt for alle andre barn der ute , alle de barna som lever med en dødelig sykdom tett på livet. En liten gutt beviser hver dag at den stigmatiseringen i samfunnet overfor oss som ikke kan lenger kommer fra oss voksne , han ser muligheter når ingen andre ser det. Så når jeg får høre at jeg utleverer mine barn så håper jeg også at dere ser meningen bak det , alt er nemlig ikke bare svart hvitt.
Som blogger følger jeg alle regler som finnes , og som mor vurderer jeg alt før det blir publisert. Faktum er at det er oss som foreldre som til syvende og sist bestemmer hva som skal publiseres , og så lenge vi føler at det innenfor så står vi for det. Vi kan gjerne ta en debatt om hvor grensen går , men ikke kom med kommandoer fordi du mener det er feil. I motsetning til mange andre bloggere så nevner ikke jeg barna mine med navn , jeg har heller ingen adresse eller telefonnummer liggende på bloggen min.
Jeg står inne for alt som blir publisert på denne bloggen , det er min hverdag på godt og vondt. En dag blir en liten gutt stor , og da tror jeg han kommer til å se meningen bak denne bloggen. Alle mine bilder er hverdagsøyeblikk , noe mer utleverende enn det er de ikke. Vi er alle forskjellige som foreldre , meningene om hva som er riktig er mange. Vi har våre egne grenser for hva som skal deles , og så lenge vi kan stå for det som blir publisert så kommer jeg til å fortsette..
Jeg må bare si at jeg ikke opplever bloggen din som utleverende av barna dine i det hele tatt! Jeg har ikke lest alle innleggene dine, men ut i fra de ganske mange som jeg faktisk har lest så vet jeg hverken hvor mange barn du har, hvor gamle de er, kjønnsfordeling eller alder. Ikke akkurat utleverende, synes jeg. Du viser fram livet som du og familien har og må forholde dere til hver dag. Og for slike som meg gir det refleksjon og ettertanke. Takk for det! Hilsen barnehagelærer som dokumenterer arbeidsdagen og pedagogikken med bilder og dermed reflekterer over utlevering av barn daglig! Lag deg en fortsatt fin dag🙂
Det var hyggelig å høre Heidi , som mor prøver jeg å tenke gjennom det jeg deler , og som deg syns jeg ikke de bildene er særlig utleverende. En riktig så god dag til deg og 💖
Kjære Vivian. Jeg følger bloggen din hver dag og vet at du beskytter din familie.Din mann er voksen og godkjenner selv ,barna beskytter du.Alle deler vi bilder av våre håpefulle innimellom med stolthet,men vi gjør det av kjærlighet. Du er akkurat som alle oss andre, stolte av våre barn 💜
Tusen takk Mona💜
Har ikke opplevd deg/dere som utleverende, men at det deles glimt fra hverdagen. Så det var kommet flere kommentarer til nå som bakgrunn for innlegget. Dere har tatt et bevisst valg og veier hva dere deler, etter hva du skriver. Da har ikke vi rett til å sette oss over deres vurderinger. Ja, kan være enig i kommentaren at barn skal skjermes, men så har ikke dine barn blitt brukt til salgsfremmende spons slik mange i SoMe spesielt tidligere gjorde. Barn skal vernes, men dette opplever jeg som “uskyldige” glimt og stolte foreldre. Har vanskelig for å se at det som er delt i den tiden jeg har fulgt deg er til skade for barna dine, om noe framhever du kjærligheten og stoltheten du har for din familie ❤
Tusen takk Line , det betyr mye at du ser hva meningen med denne bloggen er , jeg ville aldri delt noe som jeg syns var upassende 💜
Det er alltid noen som vet best. Noen som vet bedre enn alle andre.
Jeg synes ikke du er utleierende. Jeg ser og at dere som familie gir det å leve med døden på skuldrene et ansikt. Jeg begynte å lese bloggen din fordi du skriver hvordan det er å LEVE med alvorlig sykdom. At du er et helt vanlig menneske i en helt vanlig familie.
Tusen takk Brit , jeg syns heller ikke det jeg deler er spesielt utleverende.
Kjære Vivian! Jeg har fulgt deg i lang tid,og jeg har lest absolutt alle innleggene dine. Jeg kan ikke på noen måte se at du utleverer dine barn. Som du skriver, dine barn og familie er din terapi. Jeg synes det er viktig at du skriver om hvordan din familie takler sykdommen,da den har rammet også dem. Jeg vokste opp som et barn som var pårørende, og det er spennende å lese hvordan du og din familie håndterer den forferdelige sykdommen som har rammet dere ❤️ Fortsett og skriv slik du gjør. Til lags åt alle kan ingen gjera. Det er alltid noen som har et eller annet å kritisere. Ønsker deg og dine en fantastisk torsdag 💜
Tusen takk Trude , det betyr mye for meg å høre , tenk at du har lest alle innleggene mine!💖
Jeg måtte lese meg opp på alle innleggene dine, da jeg begynte å følge deg i desember 2019.Veldig interessant å lese, fant da ut at dette var en blogg jeg ville følge ❤️
Du er fantastisk , for det vet ikke jeg om jeg hadde klart , så det er imponerende og rørende💖
Kjære Vivian.
Jeg følger bloggen din hver dag,og vet at du beskytter din familie. Du er så flink til å skrive- uttrykke deg.
Familien er jo en del av deg- av hverdagen.
Ikke la noen tråkke på deg,- fortsett med den fine bloggingen som du gjør.
Fine og gode minner som lever for alltid🧡 Det er det som gir mening- folk kan passe på seg selv tenker jeg.
Stå på du fine🧡
Klem.
Tusen takk kjære deg , jeg kommer aldri til å la noen diktere hva jeg skal dele , samtidig er det godt å høre at dere ser det samme som meg 💖
Det er bestandig noen som skal finne noe å kritisere andre for, det er dessverre ikke til å unngå. Jeg mener at du så absolutt ikke utleverer hverken mann eller barn. Det er vanskelig å skrive uten å inkludere de nære man har rundt seg. Jeg diskuterte det senest i dag med min datter om hvor vanskelig det er å skrive en blogg uten at jeg nevner noen andre enn meg selv. Det er så stor forskjell på det å utlevere noen og omtale noen. Fortsett å skriv som du gjør er du snill, jeg liker veldig godt å lese bloggen din hver dag.
Klem fra Nina
Tusen takk Nina , og du har så rett. Det er en forskjell på å utlevere noen og omtale noen , og så lenge vi som foreldre kan stå inne for det vi legger ut så kommer jeg til å fortsette. Tusen takk for fine ord 💖
Kjære Vivian ! Så enig med det forrige « innskriver» melder🌸Du omtaler, roser barn ( og mann!) og beskriver hverdagen dokkers👏Har aldri tenkt at du utleverer dem, eller noe som nå, eller senere, vil være ubehagelig for dem å lese.
Familien din, store og små, er i en, for mange av oss, en helt ubegripelig vanskelig situasjon. At noen da vil kalle dine rause, kjærlig og ikke minst artig og oppmuntrende ord, for utleverende. Det e utenfor det æ forstår. Fortsett som du gjør Vivian 🥰
Tusen takk Sølvi , det betyr mye for meg å høre💖Jeg tenker også som deg , tenker over hva en liten gutt vil reagere på når han blir større , og den tanken har jeg med meg hver gang jeg skriver💜
Kjære deg! Du har en flott blogg! du er en stolt mor og kone.
Glede og sorg er hverdag for alle.
Alltid noen som må være negative og ikke glede seg over andre.
Syns det er flott at du deler sånne øyeblikk med oss. Fortsett som du gjør og bry deg ikke om hva andre surmagede skribenter mener.
Har glede av bloggen din jeg, du skriver veldig mye fint.
Tusen takk for fine ord Hilde , dine ord varmer 💖