Nok en lørdag i heimen…

I dag fikk jeg ligge utpå litt, klokken var langt over 11 når jeg kjente fotbladene traff det kalde gulvet. Det var akkurat det jeg trengte nå, ligge under dyna for å samle litt krefter.
Jeg tror jeg trenger alle de krefter jeg kan få for å komme meg gjennom de neste dagene, kroppen har vært temmelig utkjørt i det siste.
De siste nettene har jeg drømt mye, fortiden har innhentet meg. Minner som jeg nesten hadde glemt har nå dukket opp igjen, som en sakte film har den gått på repeat hver natt.

Gode minner om livet som engang var, gode minner som jeg ikke ville våkne opp fra.
Det er i drømmene jeg finner fred, drømmene er som himmelriket for meg.
Men når jeg slo opp øynene var jeg tilbake til virkeligheten, og det første jeg så var gubben som sto og studerte meg.
“Nu får du stå opp kjerring” sa han så fint, alltid like romantisk å våkne opp til gubben sine følsomme ord.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

En skolegutt satt og ventet på meg når jeg ble bært ut i stuen, opp ned i stolen ved siden av meg stirret han på meg.
“Når skal vi feire bursdagen min mamma, nå har jeg ventet lenge”. 
Heldigvis er morgendagen nærmere enn noen gang, jeg tror ventetiden har vært lang nok nå. Til alt hell dukket nabogutten opp på døren, og da glemte en liten gutt alt om morgendagen for en liten stund.

Dagen har gått med til byggeprosjekter og ATV kjøring, det har vært full rulle i hele dag. Ikke rart tiden går fort i helgene, her skjer det noe hele tiden.
Som når en skolegutt hoppet på sykkelen som han fikk får noen måneder siden, og krasjet i naboens garasje fordi bremsene ikke funket.
Jeg er bare glad for at jeg ikke så det, for jeg holdt på å gå ut av mitt gode skinn når han kom inn og fortalte det.
Det viste seg at underlaget var så vått at hjulene ikke fikk feste, og når en skolegutt bremset så mistet han all kontroll.

Derfor ble sykkelen byttet ut til ATVen idag, den føltes nok tryggere idag.
Gubben har en plan om å feste brøyteskjær frempå, så når vinteren kommer så kan en skolegutt få jobben med å brøyte snø.
Men først må vi få gutten opp på sykkelen igjen, han må vinne over skrekken.
Likevel tror jeg han har lært nå, høy fart ned bakken er ikke alltid det beste. Noen ganger lønner det seg å ta det litt med ro, noe som ikke alltid er like lett for en seks åring å forstå. Men nå går lørdagen mot slutten og morgendagen venter, så nå får vi nyte stillheten mens vi kan, imorgen braker det virkelig løs…