Av og til føler jeg på det, livet mitt er blitt til et utstillingsvindu.
Det virker som om alle har noe de skulle sagt, alle har en mening om hvordan livet mitt skal være.
Et spørsmål utarter seg til å bli en diskusjon, jeg føler jeg må argumentere for mine ønsker hver eneste dag.
Aldri hadde jeg sett for meg at jeg en dag ville være nødt å krangle meg til et verdig liv, mine ønsker for min hverdag blir satt på prøve hele tiden.
Livet mitt blir journalført hver dag, rapporter om min hverdag blir diskutert flere ganger for dagen. Mitt liv er ikke helt mitt lenger, det er alltid noen som prøver å argumentere mot det jeg sier.
Spørsmålstegnene blir stadig flere, jeg kan ikke svare nei lenger uten å komme med en avhandling om hvorfor.
I motsetning til mine assistenter som faktisk behandler meg som et oppegående menneske så setter de faglærte spørsmålstegn ved den minste ting, og jo høyere utdanningen er jo mer blir jeg satt på prøve.
En ting er å komme med råd og velmente ord, det er noe helt annet å så tvil om det jeg vet fungerer for meg.
Nettopp det har jeg opplevd mye i løpet av disse årene, det gjør vondt når enkelte tviler på at jeg ikke vet mitt eget beste.
Noen ganger gir jeg bare opp, jeg lar de få viljen sin fordi det er lettere enn å stadig måtte diskutere.
Det er i slike situasjoner jeg lengter tilbake, tilbake til en tid hvor jeg kunne bestemme over mitt eget liv.
Tre små bokstaver var alt som skulle til, enkelte ser bare sykdommen og ikke mennesket bak.
Livet er ikke helt mitt lenger, meningene om hvordan jeg skal leve er mange…
Enda godt ingen bestemmer hva du skal skrive her, hva og hvordan du skal formidle. Her bestemmer du, og her gir du oss andre noe å tenke på og ta med oss i situasjoner. Vi lærer av deg, får satt ting i perspektiv, til en viss grad ihvertfall. Og det kan vi takke deg og dine avgjørelser for.
Nei bloggen er mitt fristed, her er det kun jeg som står for sensuren. Selv om det er noen som prøver å målbinde meg, det er ikke alle som liker at jeg deler så mye 💖
Akkurat det kan jeg relatere til, men vi lar oss ikke målbilde lar vi vel?! 😜👍🏾
Nope, vi gir oss aldri!!
😜👍🏾
Helt utrolig at folk med utdannelse i dette ikke er mer lydhøre. Man MÅ jo få lov å bestemme over sitt eget liv. Fysj! sier jeg bare. Sint på dine vegne. Man kjenner og vet best selv, uansett bokstaver eller ikke. Det er en selv som kjenner seg selv best. Håper det blir bedre angående dette <3
Ja man føler seg rimelig maktesløs når man hele tiden må forsvare seg selv, unødvendig bruk av krefter 💖