I dag våknet jeg opp av bankelyder på utsiden av vinduet mitt, gubben hadde nemlig hyret elektriker.
Nå har gubben hatt en El bil i noen år som han er strålende fornøyd med, ja vel og merke når han får bruke den da. For etter min datter fikk lappen ble gubben sin bil okkupert, alt gubben ser er baklyktene i det bilen forsvinner bortover veien.
Utfordringen har vært lademuligheter hjemme, og det var nettopp dette som skulle ordnes i dag.
To elektrikere kom allerede klokken 08.00, og jaggu tok det tid. Gubben var ikke særlig høy i hatten i går kveld, for dersom han skulle få lagt en ny kurs til garasjen så innebar det at gubben måtte en tur på mørkloftet.
Der hvor flaggermusene bor i følge en stresset gubbe, ja for det var vel der de kom fra for noen år siden??? Les gjerne innlegget Flaggermus til besvær.
Svett i panna gikk han sakte mot trappa, skrittene talte sitt eget språk.
En finnmarkings største fobi er små krypdyr, det er grunnen til at han aldri har turt å stikke hodet opp på mørk loftet i alle disse årene vi har bodd her.
“Se å kom dæ opp av stolen kjerring” var det siste han sa til meg igår, “det e på høy tid du gjør nytte for dæ”.
Men når kjerringa er ute av drift så innså gubben til slutt at han ikke hadde noe valg, nå var det på tide å manne seg opp. Det siste jeg hørte var de tunge skrittene i trappa, etter det ble det helt stille.
Minuttene gikk uten at jeg hørte en eneste lyd, og det var da jeg husket hvor liten den luken til mørkloftet egentlig var. Det slo meg plutselig at gubben muligens hadde satt seg fast, magebeltet har jo ikke akkurat blitt mindre med årene. Tanken på at gubben muligens nå hang og dinglet i loftsluken fikk stresset til å komme, og det var like før jeg sendte melding til min datter om at hun måtte løpe opp med vaselintuben.
Heldigvis kom gubben ned igjen akkurat i tide, enda godt min datter slapp å smøre han inn. Men utfordringene stoppet ikke der, for ledningen skulle også ned i bakken. Med klogger og caps stormet gubben ut i mørket, hvorfor gjøre ting på lys dag når man kan skjule seg i mørket?
En ti meters grøft måtte spades opp, men den lille grøfta så mer ut som en vollgrav når gubben var ferdig. Har jeg nevnt at vi bor i Bergen? Og jaggu lever byen opp til sitt rykte om dagen.
Ikke forstår jeg hvorfor alle vannmagasinene er tomme, for her bøtter det virkelig ned. Jeg kjente ikke gubben igjen når han omsider kom inn døren her, det var et sekund jeg trodde det var mannen med ljåen som kom for å hente meg.
Klokken ble faktisk 13 når elektrikerne endelig ble ferdig, og nå kan gubben endelig lade bilen hjemme. Ja det vil si hvis han får bruke den da, det gjenstår og se når min datter kommer hjem igjen med den…
Haha.. mye festlige utsagn her, men hadde ikke sett fir meg at finnmarkingen har fobi mot de søte små.. veps er rasshøl med vinger, men ellers så er jo stort sett alle nyttige og snille 🥰
Ikke i følge gubben Roger, hver dag truer han med å flytte tilbake til Finnmarka😅
Jeg dauuer 😂😂😂