“Mamma jeg husker ikke”

Categories Blogg

Fortrenge er vel noe vi alle gjør opp til flere ganger i løpet av livet, spesielt når krisesituasjoner oppstår. Faktisk så tror jeg det er en av våre største forsvarsmekanismer, en mekanisme vi bruker for å overleve. Jeg har brukt den opp til flere ganger selv, noen ganger har den reddet meg, andre ganger har den hindret meg i å gå videre.

Denne mekanismen bruker vi hver eneste dag, hele familien bruker den. Men legg merke til at jeg skriver vi bruker den, for vi bruker den som et verktøy for å overleve. Det er ikke den som styrer oss, den har ikke tatt over våre liv. Men for å i det hele tatt klare dette nye livet så må vi fortrenge, noen ting kan vi ikke henge oss opp i.

Gradvis visker den ut minner, livet som var blir lagt bort helt bakerst der hvor mørke bor. Vi husker ikke lenger hvordan det var, vi kan se på bildene at det er en lykkelig familie, men det føles ikke som om det er oss. Ofte prater vi om vårt tidligere liv, vi kan både le og gråte av enkelte minner. Men de sterkeste følelsene er borte, sansene har hjernen visket bort, vi har fortrengt de største gledene for å klare å leve videre.

Lykken over livet som var er blitt tåkebelagt, noe jeg ble påminnet om igår. For da sa min datter plutselig noe som fikk meg til å tenke, livet går videre uansett. “Mamma jeg husker ikke hvordan du var som frisk” sa hun med sorg i blikket. Jeg måtte innse det samme, vi har lagt det kapittelet bak oss.

Selvfølgelig prater vi om fortiden, ser på bilder og mimrer. Men i takt med at livet går videre så viskes fortiden ut, som skrift i sand visker bølgene det bort litt etter litt. Det er slik livet er, og noen ganger er det en nødvendighet. For å kunne klare å takle livet her og nå så må vi legge fortiden bak oss.

Det vil komme en dag der jeg også blir en del av fortiden, der mitt minne også viskes bort. En dag vil mine kjære streve med å huske mitt ansikt, duften av meg vil forsvinne. Men den tanken er ikke sørgelig for meg, den tanken er faktisk god. For det tyder på at livet går videre, og at de også har klart å komme seg videre….

4 kommentarer

4 thoughts on ““Mamma jeg husker ikke”

  1. Du har mye visdom og kjærlighet i deg, kjære Vivian.

    Ønsker deg og gjengen din en god påske💛🌻

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *