Ærlighet varer lengst sier de, men det er ikke helt sant.
Jeg bestemte meg nemlig for en ting når jeg ble syk, jeg skulle være åpen rundt egne følelser. Livet er for kort til å gå rundt grøten, det har jeg gjort nok gjennom livet.
Dessuten har jeg ikke tiden på min side, den forsvant i gapet på tre små bokstaver.Men jeg har erfart at ærlighet slettes ikke varer lengst, den må siles ut i små porsjoner når det gjelder enkelte.
Uansett hvor fint jeg prøver å formidle egne følelser så blir det ille tatt opp, og nå ser jeg at ærlighet kun fungerer i små doser.
For jeg har mistet mange i løpet av de siste årene, og det bare fordi jeg har valgt å være åpen.Åpenhet passer nemlig ikke for alle, noen takler ikke høre den brutale sannheten. For sannheten er at ALS er en brutal sykdom, sakte men sikkert tærer den kroppen ned. Jeg skjønner godt at det kan være vanskelig å se på, men det gjør ikke mindre vondt av den grunn. For når man i tillegg til egen sorg skal takle at andre ikke klarer å stå i det kan det bli tungt, fryktelig tungt.
Det gjør vondt å se at de går, og vite at nå var det slutt.
Vite at jeg aldri mer skal få tilbringe tid sammen med de, og at vårt neste møtet blir når jeg ligger i kisten. Det er kanskje grusomt sagt, men det er faktisk sannheten.Tanken på at de en dag skal sitte i kirken og sørge over meg gjør meg litt frustrert, for det er tross alt de som har tatt et valg om å trekke seg unna.
Er det en ting jeg har lært gjennom disse årene så er det at livet er kort, altfor kort til å la egen sorg komme i veien. Det eneste jeg håper på er at de ser at jeg på tross av alt har prøvd å gripe livet, og at de tenker seg om en gang til dersom de kommer opp i lignende situasjoner i fremtiden…
12 kommentarer
Så nydelig skrevet, det er nok mange som må ta ny stilling til livet, og det ønsker de kanskje ikke. Er akkurat ferdig med å lese boken din, takk at du skrev den, og deler med oss andre.Ønsker deg og familien alt godt, du er en vakker person🌹👏❤️
Tusen takk kjære deg 💖
Jeg skjønner veldig godt det du sier om at ærlighet ikke varer lengst. Dette har jeg også opplevd,selv om det ikke er i samme alvorsgrad som deg. De gangene jeg forteller at jeg vokste opp med en mor som var paranoid schizofren og samtidig forteller at jeg ble utsatt for seksuelle overgrep i 7 er år av et familiemedlem,da ender jeg opp med å ” trøste” og bagatellisere mine erfaringer, fordi andre ikke takler å høre om dette. Jeg har ingen vanskeligheter med å snakke om dette,men det er andre som har vanskeligheter med å forholde seg til disse opplysningene. Gleder meg til å lese boka di, håper den kommer snart 💕💜
Helt forferdelig å lese Trude, enkelte personer burde skamme seg!! Og jo det er alvorlig det du har gått igjennom, ingen som går igjennom noe sånt skal være nødt til å bagatelisere sine egne opplevelser, jeg blir så forbanna.
Boken din ble sendt på fredag , men jeg vet at posten ikke akkurat er den raskeste opp til Finnmark. Dessuten er det jo helligdager denne uken , men jeg krysser fingrene for at den snart dukker opp💖
Jeg har hørt om, lest om og selv opplevd tilbaketrekning når alvorlig sykdom rammer. Rett nok er vi forskjellige og alt det der – men jeg undres stadig over hvor lite raushet som vises, hvor lite mange tåler av andres virkelighet, andres sorg og ventesorgen der hvor døden er eneste utgang.
Kan vi virkelig ikke tåle litt mer for å støtte hverandre på vanskelige dager ? Noen ganger lurer jeg på om det er slik at det er vedkommendes egen opplevde hjelpeløshet som kjennes så vond at de trekker seg unna ? Lettvint er nå det, da…
Bare noen strøtanker fra meg – og en god klem til deg. Håper mange vil reflektere over innlegget ditt !
Du setter fingeren på noe veldig viktig, for det er faktisk slik at enkelte ser bare døden dessverre. Deres egen redsel blir for stor til at de klarer å bli, og jeg bare håper de selv aldri får føle på hvor vondt det er når de selv trenger det som mest 💖
Du skriver så utrolig bra, det er ett vanskelig tema å vanskelig å snake om, men man må stå i det 💜
Ja det er vanskelig Inger Lise, men å vende ryggen til når andre ligger nede syns jeg ikke noe om 💖
Atter en gang viser vi mennesker hvor grusomme vi kan være. Har ikke ord…. Det er i en sånn situasjon en finner ut hvem som er ens virkelige venner. Vi snur IKKE ryggen til et annet menneske som trenger oss, det være seg venner, familie, eller “mannen i gata.” Kjenner jeg blir både sint og lei meg…
Takk for en flott bok, Vivian.❤️
Nei for noen av oss faller det seg naturlig å stille opp Ina, men for andre blir det for tøft. Og som du skriver , det er i slike situasjoner man virkelig ser hvem som er der💖
Livets virkelighet kan være smertefull, mørk og brutal, og det er den realiteten alt for mange mennesker viker fra om de har mulighet til det. Dessverre vet jeg også mye om slike folk. De som bare forsvinner til usynlighet, de som ikke er villige til å gi av seg selv og være venn og medmenneske. Hvor vondt gjør ikke det å erfare å bli forlatt på det menneskelige planet?! Det gjør så inderlig vondt dypt inni sjelen. Jeg forstår hvordan du har det, og jeg får ikke gjort noe annet enn å bare skrive noen fattige ord til deg her på bloggen din. Jeg håper og ønsker at du får all den kjærlighet og omtanke som du trenger fra dine nærmeste.
Det at du er så modig at du forteller om opplevelsen av svik når du står i alvorlig krise er en sterk handling. Du har en så inderlig og gnistrende livslyst som krasjer fullstendig mot den fæle sykdommen som ingen kan reversere og hele. Kjære deg, du kjemper en heltemodig innsats hver dag for å stå i det best mulig.
Jeg ser hvilken vakker kvinne du er gjennom ord og bilder du legger ut. Jeg ser og kjenner på smerten din, samtidig som jeg ser din varme og kjærlighet til livet og de menneskene som virkelig betyr alt for deg. Det er vondt og det er vakkert.
Klem!🌹
Ordene dine treffer meg midt i hjertet Synne, og nå måtte jeg felle en liten tåre💖
Jeg har kanskje mistet mange gjennom disse årene, men jeg har fått så mange flotte lesere som deg i retur 💜
Tusen takk for fine ord Synne, du og alle mine andre fine lesere gir meg så mye varme hver eneste dag 💖