Jeg er like nervøs hver morgen
hva venter meg idag?
På natta noe skjer
jeg klarer snart ikke mer.
Jeg kniper øynene igjen
når jeg står opp.
Speilet viser mitt sanne jeg
men det fins nå grenser, selv for meg.
Noe kommer
og noe går.
Min kropp er forvandlet
til et stort hår.
Fra apene vi stammer
og det er faktisk sant.
For en pels dekker
jeg føler meg langt ifra lekker.
Dere går i joggebukse
jeg går i telt.
Luftehull må lages
så jeg ikke blir kvelt.
Huden min er brun
hele året rundt
Eller kanskje den er gul
jeg ligner på Trump..
Bakdelen er et syn
gubben er ikke i tvil
Ræva har vokst
den er større enn en lastebil.
Brystene henger der
nede på gulvet et sted
opp må de plukkes
oooops der falt ene ned.
Neglene må klippes
men ingen tør
vinkelsliper må brukes
det spruter glør.
Vår skaper må ha tatt fri
den dagen jeg ble lagd
Gubben er enig
det er nesten en bragd.
Gubben titter seg i speilet
og deretter ned på mine lår.
Han innser det store
han har giftet seg med et Får.
Så ta på joggebuksa med et smil
Korona eller ei
pris deg lykkelig
for du slår ikke meg…
Rettigheter: tegninger.no
.
.
6 kommentarer
Du får jammen satt ord på det du… Må jo si jeg kjenner meg igjen i en del av det. Godt vi har selvironi…👍🏻😉😊❤
Ja enda godt det Ina , riktig god helg 🧡
❤️
💜
Vi kjenner oss litt igjen de fleste av oss tipper jeg.Det som er fint er at litt stell og pusling med det ytre kan få oss til å føle oss så mye bedre.Godt med det vi faktisk kan gjøre noe med,ikke sant?
Alderdommen kan ingen gjøre noe med, men det er godt vi har noen hjelpemidler for å føle oss vel 🧡