Kjære Doktor

Categories Blogg

” ALS blir romantisert” sa du på min forrige kontroll,

“ikke jeg” ymtet jeg frempå, men uten hell.

Men hva mener du egentlig?

Hva vil du jeg skal skrive?

Skal jeg skrive om et hull i halsen

om lunger som slutter å virke.

Om en redsel så stor

for en fremtid som er verre enn døden selv.

 

Kanskje du vil jeg skal skrive om en kropp som forsvinner

en kropp som stadig blir svakere for hver dag som går.

Om armer som ikke kan løftes

om bein som ikke kan gå.

En hverdag preget av hjelpesløshet

stadig måtte be om hjelp til de enkle ting.

 

Skal jeg skrive om en sorg så stor

en sorg over alt du mister

en sorg som kan kvele deg hvis du ikke passer på.

En sorg som gjør små hjerter kalde

små hjerter som bare vil ha sin mamma i fred.

 

Kjære Doktor, har du lest mine innlegg?

Har du hørt etter når jeg har fortalt?

For hver dag skriver jeg

om et bunnløst mørke

et mørke som gjør at du ikke får puste.

Jeg skriver om en skjebne så dyster

Om et helvete på jord.

 

Men hør på meg kjære Doktor 

lytt til mine ord.

For livet er ikke bare et mørke

det er ikke bare en kamp.

Stadig dukker de opp

små usynlige sprekker kommer frem.

Plutselig ser du det

lyset finner veien tilbake til ditt sinn.

 

Så kjære Doktor gi meg lov

la meg få leve!

For selv om denne sykdommen rammer hardt

selv om den frarøver meg alt.

Så finnes det gleder

små gleder som betyr alt.

Det er disse gledene jeg velger å fokusere på

og ikke et bunnløst mørke.

 

Så derfor kjære Doktor vil jeg bare si

at det er ikke mulig å romantisere 

et mørke så stort.

Men det er mulig å leve

kanskje mer enn før.

Så husk kjære Doktor 

at livet ikke er over

selv med en sykdom som ALS….

 

 

12 kommentarer

12 thoughts on “Kjære Doktor

  1. En må bli revet med når du skriver. Det er ikke et ord som blir uforståelig, eller vanskelig å skjønne… Er ikke det merkelig, hvordan vi mennesker tilpasser oss, og klarer å se lys i mørket. Ser gang på gang, at den som er syk, er den som får en styrke vi utenfor ikke er i stand til å forstå hvor kommer fra… Men vi kan stoppe opp litt, og tenke på hvor heldige vi er som fortsatt kan stå opp på morgenen, med en kropp som fungerer… Håper du har en grei dag i dag. Varm klem oversendt.❤

  2. Kjære deg<3 Du skriver så bra og så ekte.Det treffer meg i hjertet med full kraft.
    Jeg må lese over flere ganger, og jeg blir så trist av at du har denne forbaska sykdommen, samtidig blir jeg glad fordi du klarer å finne noen lysglimt som du klarer å glede deg over. Jeg er så imponert over deg<3
    God klem Liv

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *