Jeg er forvirret…

Categories Blogg

Jeg kjenner min egen kropp så godt nå, og når kjente symptomer begynner å dukke opp skjønner jeg hva jeg har med å gjøre.
Så i går ba jeg hjemmesykepleien ta en sticks av urinen min, og det er her min forvirring begynner. Jeg har nemlig jobbet i hjemmesykepleien selv, og da sjekket vi ofte urinprøver. Og som syk har hjemmesykepleien alltid tatt seg av dette, helt inntil i går.

 

Litt utslag på leukocytter var dommen fra hjemmesykepleien, noe jeg så på som en begynnelse på en UVI. Men det var når hjemmesykepleien lurte på hva jeg ville gjøre med urinprøven jeg begynte å lure, for de andre gangene har det vært de som har tatt seg av alt. Hjemmesykepleien har tidligere levert inn urinprøven, og dersom positivt resultat så er det de som har sendt melding til fastlegen min om resept.

 

Men igår fikk jeg beskjed, det var ikke deres oppgave.
Jeg må innrømme at jeg ble litt paff, jeg hadde aldri hørt dette før.
Ikke kunne jeg gå ned med urinprøven på legekontoret heller, da må jeg nemlig bestille time først. Og når jeg forhørte meg med legekontoret så mente de at dette var hjemmesykepleien sin jobb.

 

Hadde jeg hatt en vanlig assistent på jobb i går så hadde jeg nok blitt nødt til å kjøre ned på legekontoret selv, jeg kan ikke forvente at de skal rope ut på mine vegne.
Selv var jeg så dårlig i går at tanken på å gå ut gjorde meg bare enda mer uvel, jeg ble utslitt bare av å gå på toalettet.
Heldigvis var min mann hjemme i går, så han endte til slutt opp med å kjøre ned med urinprøven på legekontoret selv om han egentlig ikke hadde tid.

 

Til alt hell var fastlegen min på jobb i går, og hun tok litt motvillig imot prøven til slutt. Akkurat det er jeg jæ#lig glad for, for i motsetning til hjemmesykepleien sin sticks så ga legen sin sticks utslag så det holdt.
Det var ingen tvil om at det var UVI, en antibiotika kur ble dermed rekvirert.

 

Jeg er sikker på at dersom jeg ikke hadde fått antibiotika igår så hadde jeg igjen endt opp på sykehuset, for jeg blir alltid svindårlig når jeg får urinveisinfeksjon.
Det er nettopp dette som gjør meg så fortvilet, noen ganger føler jeg meg bare så innmari alene. Igjen må mine pårørende ta ansvar, igjen må de sørge for at jeg får den hjelpen jeg trenger. Naive meg trodde det var hele poenget med å ha hjemmesykepleie, at jeg hadde noen som tok seg av mitt ve og vel.

 

“Vi vil gjerne at du skal få en tryggere hverdag” sa koordinatoren min når hun argumenterte for at jeg måtte søke om å få hjemmesykepleie, men jeg lurer på hvilken trygghet hun egentlig mener.
Det er tydeligvis store forskjeller der ute, noen får mye hjelp mens andre får ingenting. Jeg har kjempet for å få en kombinert ordning, men av og til lurer jeg på hva det var jeg kjempet for. Jeg som er avhengig av hjelp døgnet rundt må selv sørge for at jeg får den hjelpen jeg trenger, og det syns jeg er forvirrende…

17 kommentarer

17 thoughts on “Jeg er forvirret…

  1. Godt at du fikk mannen til å levere prøven! I slike tilfeller burde jo hjemmesykepleien ta med urinprøven til legekontoret så de fikk sjekket og satt på evt dyrkning eller sendt inn… jeg er legesekretær og har jobbet i hjemmesykepleien, så derfor kan jeg si det slik 🙂
    Og man kjenner seg selv best…
    Jeg har noen rare symptom når UVI sniker seg på – og oppdager det alltid litt sent, da det ikke er sviing og slikt, men tretthet, slitenhet og kvalme som er mine tegn på denne trasige greia..
    Godt du nå har fått startet på medisin og slipper sykehusinnleggelse 🙂
    God bedring!

    1. Godt å høre at det ikke bare er meg som reagerer, jeg gjorde jo også dette når jeg jobbet i hjemmesykepleien. Men det er tydeligvis store forskjeller der ute, takk og lov for at gubben gikk ned med prøven til slutt. Jeg har også de samme symptomene som deg, men denne gangen fikk jeg også press i blæra ved toalettbesøk, så jeg har nok godt for lenge.

  2. Såå enig med Mette ovenfor 💪

    Og UVI e nokka dritt! Æ føle mæ sjelden så syk som da, uten sammenligning forøvrig .

    Riktig god bedring tel dæ, og små og store supermainna som du har rundt dæ🥰

  3. Hvorfor tar du dette ikke direkte med hjemmesykepleiekontoret isteden for å skrive det på en offentlig blogg? Det styrker jo ikke akkurat til godt samarbeide når de blir «uthengt» her.
    Det sagt, jeg synes også at de burde hjelpe deg med å levere prøven, og bra at det løste seg .
    Jeg har mange års erfaring fra hj.spl., og jeg kjenner på at jeg ikke hadde likt å bli skrevet om på en blogg.

    1. Jeg har tatt det opp med de Trude, og det var da jeg fikk høre at de ikke gjorde slike oppgaver.
      Jeg føler ikke at jeg henger ut noen her, det jeg prøver å få frem er hvor store forskjeller det er der ute.
      Jeg vet at vi er flere som er forvirret vedrørende dette, og det er frustrende for oss som trenger hjelp.

      1. Dette er da ikke uthenging av enkelt-ansatte, men mer påpekning av noe som fra et brukerperspektiv ses på som et problem.
        Den i hjemmesykepleien som sa at de ikke gjorde slike oppgaver, sa garantert ikke dette fordi vedkommende var vrang eller lat, men fordi vedkommende har helt klare instrukser på hva de gjør og ikke.
        Mange “unødvendige” oppgaver som hjemmetjenesten gjorde før er fjernet for at antall årsverk skal rekke til å dekke behovet for nødvendige og lovpålagte tjenester

        1. Jeg måtte sende mail for å forhøre meg, og da fikk jeg til svar at de ikke utførte slike oppgaver. Men når noen gjør det og andre ikke oppstår det forvirring, og jeg har fått mange tilbakemeldinger fra andre brukere som forteller at slike oppgaver blir sett på som en selvfølge hos dem. Så igjen ser jeg hvor store forskjeller det er der ute, ja selv i samme kommune.

  4. Her ville jeg ha tatt en. Samtale med fastlegen om at denne hadde snakket med hjemmesykepleien. At når det gjelder deg, så vil man at urinprøve skal følges opp raskt når du nevner dette og tar testen. Da er det spikret i boka. Forhåpentligvis..

  5. Jeg jobber i den lokale hjemmetejenesten og tar vi urinstiks med utslag blir urinprøve levert på det legekontor som bruker har fastlege.

  6. Skjønner godt du blir forvirret. Men her er det faktisk sånn at om folk har pårørende som kan ordne ting må de gjøre det selv. Vi er så presset på tid, at når kanskje 5 av de 20 på lista den dagen trenger ekstra tjenester som ikke står i vedtaket (som måling av vitalia, stix, henting av varer på apoteket, bestilling av timer osv), så har vi ikke sjans til å rekke resten.
    Vi kan være alt fra 5 til 30 minutter unna kontoret hvor vi får sjekket stix, så da skal det være kritisk før vi har mulighet til det. Dessverre😒
    Men her trengs ingen time for å levere urinprøve da, det holder med en telefon.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *