Det er ingen tvil om at vi har hatt en annerledes lørdag , det var så deilig å komme seg tilbake på landeveien igjen.
Hadde det vært opp til meg så kunne vi ha tilbrakt alle våre dager på veien , besøkt alle stedene Norge har og by på.
Men jeg tror ikke en liten gutt er helt enig med meg på det området , for det gøyeste han vet med turen er å komme frem.
Vi har kun hatt tre små stopp på turen så jeg skjønner han godt , det er ikke like lett når man er liten og har mye energi.
Jeg føler vi har kjørt gjennom alle årstider , vi kjørte fra høstvær og regn , og etter to timer havnet vi igjen inn i vinterland.
Men det har skiftet fort på veien , fra brøytekanter til bart landskap igjen.
Men på Hemsedal fikk vi den vinteren vi alltid har ønsket oss , og på gradestokken kunne vi lese av 4,5 kuldegrader.
Gubben må gjerne skryte på seg at han er finnmarking , men kulde tåler han ikke lenger.
Med fleecejakken på skrudde han varmen i bilen opp på full guffe , og selv om han etter en stund fikk en lettere rødfarge i ansiktet så var det ikke snakk om å justere ned ett par grader.
Så når han like etter spydde ut gloser til en billist fremfor seg som kjørte litt forsiktig på de snødekte veiene som gubben sa var sommerføre så kunne jeg ikke dy meg , “gjelder det temperaturen også kjære” sa jeg lettere sarkatisk. Det ble stilt etter det.
Det er rart hvordan tiden går så fort når man er på tur , plutselig var vi på Hønefoss.
Endelig kunne vi fortelle en utålmodig liten gutt at vi nærmet oss , men vi hadde ikke før tenkt den tanken før et skilt kom opp langs veien.
Ved Lunner var det selvfølgelig omkjøring , og plutselig føltes det som at vi var havnet på fjellet igjen.
Jeg syns det var noe kjent med landskapet vi nå bevegde oss inn i , minner begynte å komme tilbake.
” Hvor er vi?” spurte jeg gubben , men der var ingen hjelp og få.
I frykt for å være på villspor ymtet jeg forsiktig frempå , “jeg syns det minner om Nannestad”
Min bror bodde nemlig der for mange år siden , og det skulle vise seg at mine antagelser ikke var helt på villspor likevel. For når Nannestad skiftet lyste i mot så sukket jeg litt inni meg , et vakkert vinterlandskap lå nå rett fremfor oss.
Etter å ha tilbrakt milevis på en lang humpete landevei kunne vi endelig skimte flyplassen i det fjerne , nå var det bare ett par kilometer igjen.
Litt over klokken fem var vi endelig fremme på et velkjent hotell , et hotell jeg har komiske minner fra.
For dette hotellet har vi vært på før , og da fikk jeg et ublidt møte med en elektrisk svingdør.
Du vet de dørene der det er plass til flere på en gang i hver sin luke , og så vidt jeg kunne se så var det kun en inngang.
Gubben løp som vanlig inn før jeg fikk sukk for meg , så jeg så ingen andre valg enn å ta sats.
En liten gutt gikk bak med bestemoren sin , og jeg glemmer aldri uttrykket på de to når jeg kjørte inn.
For inn i døren kom jeg , men der var det også bom stopp. Folk kom løpende fra alle kanter , men gubben sto bare med hendene i kryss og spydde ut gloser. Jeg kom meg omsider ut igjen , men den opplevelsen har forfulgt meg siden.
Så idag når gubben igjen løp inn en svingdør og ventet på at jeg skulle komme inn samme vei så ristet jeg bare på hodet , jeg har nemlig lært av mine feil.
Men nå er vi i hvert fall fremme , så nå blir det bare kos resten av kvelden. Jeg ser frem til å strekke meg ut i senga etter en lang dag i rullestolen , og bare slappe av fremfor TVen.
En liten gutt klarte å rote til hele rommet før vi hadde kommet inn , en prestasjon i seg selv.
Så nå må vi prøve å få ut litt energi på gutten , eller rettere sagt JEG må finne på noe lurt.
Gubben har allerede lagt seg rett ut , og kjenner jeg han rett så blir han vel liggende…
He, he😁Du skildrer så levende hele turen, med vær, føre og morsomme utsagn fra din mann. Så det er nesten så jeg føler at jeg også sitter på🤣
Flott reisebrev fra turen. Lykke til med dagens henting❤️
Godt å komme frem da 🙂
Herlig innlegg fra turen deres.
Lag dere en god søndag!