Et siste ønske

Livet er blitt en prøvelse, kanskje nå mer enn før. Tid er ikke noe jeg tar for gitt lenger, minuttene er blitt dyrebare for meg. For de fleste av dere vil hverdagen igjen bli normal, dere vil før eller siden vende tilbake til både jobb og fritidsaktiviteter.

Hverdagen vil bli grå igjen, og fredagen vil igjen bli ukens høydepunkt. For dere vil mulighetene komme tilbake, dere vil igjen kunne reise verden rundt om dere vil. Alle deres drømmer er bare satt på vent, når dette er over kan dere igjen sikte mot stjernene.

Men slik er det ikke for alle, vi er mange nå som ser drømmene våre gå i knas. For mange av oss er ikke så heldig at vi har ubegrenset med tid, tiden er i ferd med å renne ut.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg er en av dem, min tid er blitt det mest dyrebare jeg har. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre, opplevelser jeg gjerne vil oppleve. Jeg har drømmer jeg gjerne vil se gå i oppfyllelse, jeg har noen siste ønsker som jeg vil oppleve før det er for sent.

Minnebanken blir aldri for full, jeg vil dele nye opplevelser sammen med mine kjære. Jeg sluker til meg alle øyeblikk, de små gledene har nå blitt store.

Jeg valgte ikke denne sykdommen for over fire år siden, den valgte meg. Det var en tid der jeg var som dere, rask til beins og med mange jern i ilden. Men nå er alt snudd, hverdagen er tung.

Enda tyngre er det i disse dager, for nå er alt mer skremmende enn før. Mine drømmer er også satt på vent, men forskjellen er at jeg ikke vet om jeg får oppleve de. Jeg vet ikke om tiden strekker til.

Hver eneste natt drømmer jeg, drømmer meg tilbake til en tid der alt var bra. Mitt eneste ønske kan jeg aldri få, jeg vil aldri kunne bli en funksjonell mamma igjen.

Men jeg har fortsatt mange andre drømmer, øyeblikk jeg gjerne vil oppleve. Nå tør jeg ikke drømme lenger, fremtid og nåtid er like skremmende. Nåtiden trues av et virus, fremtiden trues av en sykdom. Selv den verste skrekkfilm kan ikke måle seg med min virkelighet, jeg har havnet i et mareritt jeg aldri våkner opp fra.

På tross av alt dette så er det noe som er sterkere enn aldri før, det er noe som brenner sterkere enn noensinne. Livslysten vokser for hver dag som går, og den gir kampviljen stadig ny gnist.

Så idag går tankene mine til alle dere syke, vi er mange og vi føler oss mer alene nå enn aldri før. Jeg er heldig som fortsatt kan ha mine kjære rundt meg, det takker jeg for hver eneste dag. Derfor tenker jeg ekstra på dere som nå er blitt isolert, dere som ikke har deres kjære ved deres side.

Hold ut selv om håpløsheten er stor, let etter en kampvilje så stor. For vi har ikke noe annet valg, vi må kjempe for alle livets gleder, vi må vinne en kamp for våre kjære. Følelsene river og sliter i oss alle, redselen er stor. Men du er aldri alene, vi er mange som nå føler det samme som deg.

Derfor ber jeg til høyere makter, ber om styrke og en indre fred til oss alle. Jeg ber for våre drømmer, en bønn om litt mer tid. Jeg ber om at vi skal få et siste ønske….