Et blikk inn i fremtiden…

Categories Blogg

Jeg kjente hvordan solstrålene varmet mitt kalde kinn, jeg kunne nærmest føle hvordan kroppen min sakte men sikkert våknet til liv igjen. Vårluften var skarp og frisk, og jeg kunne kjenne hvordan luften fylte lungene mine med ny kraft. Men så fikk jeg øye på han, og i det blikket hans møtte mitt kom sorgen flommende mot meg.

Han trengte ikke si noe der han holdt på i hagen, jeg kunne se savnet i øynene hans.
Fortidens minner kom over oss, for en gang var vi to som holdt på i hagen men nå var det bare en igjen. “Jeg skulle ønske du kunne hjelpe meg kjære, vi var et godt team du og jeg” sa han med sørgmodig stemme, lengselen han følte på traff meg midt i hjertet.

Plutselig kjente jeg det, en liten kald dråpe rant nedover mitt varme kinn. En kald nordavind traff meg brått i nakken, det var nesten som om naturen følte på det samme som meg.
Det var da det skjedde noe noe merkelig, små snøfnugg kom plutselig dalende ned fra en skyfri himmel.

Det var som om universet følte vår smerte, små hvite snøfnugg fra en blå himmel kom dalende ned over oss. I stillhet ble jeg sittende og betrakte dem, og brått var det som om jeg fikk et innblikk i fremtiden. En fremtid uten meg, mine kjære sin fremtid. Mens min mann prøver å fortrenge at den dagen kommer så tenker jeg på den hver dag, og med ett var det som om døden pustet meg i nakken.

En firbeint liten tass løp rundt beina på min mann som jobbet i hagen, men jeg følte at jeg så på ovenfra og ned. Hele dagen kunne jeg se sorgen i øynene på min mann, og som vanlig kom den flommende mot meg ved leggetid. I et lite mørkt rom kom spørsmålet jeg hadde ventet på, et spørsmål en sørgmodig mann hadde båret lenge på.

“Er du redd for å dø” sa han med bekymring i stemmen, og igjen kunne jeg føle kjærligheten i rommet vokse.
“Nei jeg er ikke redd kjære, men jeg er redd for at du skal se meg lide” visket jeg tilbake, og jeg kunne se på hele han at han hadde tenkt på det samme. En sliten mann la seg tett inntil meg, han holdt meg hardt mens han visket stille.
“Jeg skal holde deg til det siste, jeg skal aldri slippe taket”… 

9 kommentarer

9 thoughts on “Et blikk inn i fremtiden…

  1. En umenneskelig byrde bærer dere to. Dere har en unik kjærlighet som din kjære alltid vil bære i sitt hjerte

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *