En tur jeg sent vil glemme…

Idag må jeg bare fortelle om en tur jeg sent vil glemme, en tur der alt gikk galt fra første stund. En kjøretur som har limt seg til hukommelsen for evig tid, jeg forstår enda ikke hvordan det er mulig, men gudene skal vite at denne turen kommer jeg aldri til å glemme. For når meg og min mor skulle på tur sammen, da kunne du være sikker på at noe kom til å skje…

Det hele begynte en sommerdag for fem år siden. Jeg og min mor skulle kjøre for å hente min mormor til Bergen for en aldri så liten ferie. Det var jo viktig at hun også fikk tilbringe litt tid med familien, så jeg meldte meg frivillig til å være sjåfør. Det angrer jeg litt på i ettertid, for det ble litt av et kaos.

Vi bestemte oss for å ta en overnatting på vår hytte i Gulen, da ble det ikke så langt å kjøre dagen etter, vi skulle tross alt tur retur samme dag, og jeg skulle kjøre hele veien. Jeg parkerte min høyt elsket wv passat på grusen ved hytta, tømte bilen og gjorde oss klar for en natt i idylliske omgivelser, jeg sov godt den natta med lukten av den salte sjølukten ferskt i minne.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Den natten bøttet det ned ute. Det var som om hele himmelen bestemte seg for å åpne alle sine sluser den natta, men heldigvis hadde det gitt seg når vi sto opp neste dag. Etter en rask frokost var vi klar til å dra. Jeg gikk først opp til bilen mens min mor gjorde seg klar. Men i det jeg nærmet fikk jeg meg en overraskelse, for jeg innså raskt at jeg hadde glemt noe kvelden før, noe ekstremt viktig noe!

Er det mulig??? Jeg sto nå og bannet høyt for meg selv, tror faktisk jeg ropte også, for jeg hadde glemt å lukke takluken på bilen, og du kan jo selv tenke deg resultatet!! Først ble jeg forbanna, på meg selv vel og merke, men så gikk forbannelsen over i panikk, for hva med alt det elektriske i bilen, og sist men ikke minst, hva ville min mann si, ååånei 😱

Min mor kom opp og ante fred og ingen fare, hun fant meg travende panisk rundt bilen mens jeg spyttet ut den ene glosen etter den andre, her var gode råd dyre. Jeg kommanderte min mor ned den bratte, lange, sleipe bakken for å hente håndduker, MANGE håndduker!!

Herlighet hvor vi tørket, for alt var regelrett dryppende vått, og i tillegg måtte jeg ta mitt livs mest grusomme telefon, jeg måtte ringe min mann! Jeg stålsette meg for en skyllebøtte uten like, jeg var klar for en overhaling som jeg sent ville glemme, jeg følte jeg gjorde meg klar til dommedag! 

Men jeg tror han ble så oppgitt at han glemte og kjefte, heldige meg, jeg hadde virkelig gjort det store når en vaskeekte Finnmarking glemmer å kjefte 😂Det ble en lang tur til Førde, vi måtte sitte i gjennomvåte seter, og det luktet svidd fra varmeapparatet heeele veien. Ikke kunne vi gå inn på ferga heller, vi var begge så våte i baken at det så ut som vi som vi hadde tisset oss ut begge to.

Der og da bestemte vi oss for at vi måtte ha et “pitstopp” på senteret i Førde, vi måtte kjøpe oss nye bukser. Men i Førde dukket det opp en uventet ny hindring, og igjen, ingen andre enn meg selv og skylde på. For i Førde bestemte jeg meg for å parkere på taket av senteret, litt mindre folk der, og vi kunne snike oss ubemerket inn til nærmeste klesbutikk.

Men det er smalt på vei opp til takparkeringen, det er bare plass til en bil. Derfor har de satt opp et speil slik at man kan se om det kommer biler imot. På vei opp så jeg i speilet at det kom en bil, så snill som jeg er, rygget jeg for å lage plass. Men til min store overraskelse gjorde møtekommende bil det samme. “Forbannede idiot, følger han ikke med”? Lunta mi var kort etter en kjøretur fra helvete! 

Men nå begynte komikken for alvor. For når jeg kjørte frem, gjorde bilen imot det samme, jeg bannet høyt over denne idioten av en sjåfør, jeg lyste med lysene for å signalisere at han kunne bare komme, men da lyste han tilbake. Herregud, hvor var det han hadde tatt sertifikatet sitt?? Nå var jeg virkelig forbanna, ja så forbanna at jeg vurderte å gå ut av bilen for å si noen sannhetsord til denne idioten av en sjåfør!!

Det var da det kom, det kom fra min mor som hadde sittet helt stille og observert galskapen. Det kom så stille fra min mor at jeg ikke hørte det første gangen. Hun kremtet litt og sa, “jeg tror du ser deg selv”! 

Nå gikk luften virkelig ut av meg, er det mulig??? Her satt jeg og bannet over en udugelig sjåfør, og så viser det seg at den udugelige sjåføren faktisk er meg selv! For min mor hadde rett, det var meg selv jeg hadde sett i speilet, det var meg selv som var den største idioten 🤣Da hjalp det lite at jeg prøvde å skylde på svidde tråder i varmeapparatet, det var bare en og skylde på, meg selv 😂

Resten av turen gikk heldigvis smertefritt, selv om kassadamen så rart på oss når vi ba om å få gå med buksene vi kjøpte 🤣Det hele toppet seg når min mormor nektet på telefonen og bli med oss tilbake, hun ville ikke være til bry, og vi kunne bare snu og kjøre tilbake. Ja du kan nå tro!! Jeg har ikke gått igjennom alt dette for ingenting, hun skulle inn i bilen om jeg så skulle dra henne inn!!

Men vi fikk henne med, jeg tror hun så jeg mente alvor. Og når hun sa, “så fin bukse du har”, ja da ba jeg til høyere makter at tilbaketuren ville gå knirkefritt ….