Jeg bråvåknet i dag tidlig, det var noe som ikke stemte. For når min datter dro på skolen i dag var jeg våken, hun begynte nemlig sent i dag, faktisk ikke før ti. Men assistenten begynner ni og henne har jeg ikke hørt. Det var da merkelig at jeg ikke hørte en eneste lyd, merkelig at ingen hadde vært inne hos meg enda. Plutselig ble jeg lys våken, for kunne det hende at det var noe rot igjen, at det faktisk ikke kom noen på tidligvakt idag?
Jeg hørte bikkja bjeffe og tenkte, “stakkar, du har ikke fått luftet deg heller”. Jaja tenkte jeg, her er det ingenting å gjøre, jeg må bare vente til klokken blir 14, så får jeg håpe at ettermidagsvakten kommer i det minste. Jeg lå lenge og grublet for meg selv, lurte på hvem jeg skulle kjefte på først, hvem som skulle få den første hissige telefonen denne onsdagen. Men der åpnet døren seg og der står assistenten og lurer på om jeg er våken nå. For jeg hadde tydeligvis sovnet etter min datter dro, og har derfor ikke hørt at assistenten kom inn fra luftetur med bikkja. Jeg ble nesten litt snurt fordi jeg ikke kunne hissig ringe noen, er det mulig å bli så sær 🤣
Men det var tydeligvis ikke bare meg som var trøtt i dag, en liten gutt kom hjem fra barnehagen utslitt og i dårlig humør. Da ble gode råd dyre, her var det bare å komme seg ut i en faderlig fart. Heldigvis har været spilt på lag i dag, og da fikk vi heller prioritere å få oss litt luft før kveldsmåltidet skulle inntas. Så i ettermiddag har jeg vært både Brannmann og helikopter pilot, det er ikke måte på hvilke arbeidsoppgaver jeg får tildelt.
Pappa er ikke mye verdt når vi er ute, det er mamma for alle pengene. Sikkert fordi jeg hiver meg med på alt han gjør, og lar han bestemme alt som foregår. Jeg elsker å leve meg inn i hans verden, for fantasien har ingen begrensninger. I hans verden kan jeg gjøre alt, i hans verden er jeg frisk. Vi fikk en fin stund ute sammen og det trengte jeg idag. Ettermiddagene går så fort, det er ikke mange timene vi får sammen før det er leggetid. Egentlig ser jeg han bare tre timer hver dag før det er kveld, og de få timene er så altfor dyrebare.
Så nå sitter jeg her, en liten gutt har lagt seg under sin varme dyne, og jeg lengter allerede etter en ny ettermiddag med nye eventyr…
