En annerledes søndag…

Categories Blogg

Vi sto opp til nok en nydelig dag i Bergen by, fuglene kvitret og solen skinte fra en skyfri himmel.
Etter sondematen var inntatt var det bare å komme seg i rullestolen, for denne søndagen skulle nytes ute i Guds frie natur. Men jeg hadde ikke før kommet meg ut før en liten gutt forsvant, han og storebroren hadde lagt en plan. De var så fine der de for av gårde sammen, en liten gutt strålte der han løp ned bakken.

Blodbegeren min har tatt over takrennen…

Det er ingen tvil om at han ser opp til brødrene sine, han elsker å tilbringe tid sammen med de.
Dessverre har ikke storebrødrene så mye tid til å være med en liten gutt, det er travle dager for ungdommene.
Men i helgene tar de seg tid, og det er jeg evig takknemlig for at de gjør.
Så når min eldste sønn tok med seg minstemann på kjøretur i går kjente jeg på hjertevarmen, for jeg ser hvor mye det betyr for en liten gutt.

Hva som var formålet med kjøreturen ante jeg ikke, men det skulle jeg tidsnok få vite.
For etter en time hørte jeg det, naturens vakre lyder ble erstattet av en buldring nede i veien.
Jeg skjønte ingenting der jeg satt og nøt solens varme stråler, og det første jeg gjorde var å se opp i luften etter svar. Ja for det hørtes ut som om det var et helikopter rett over hodet mitt, og min første tanke var at nå var det fare på ferde.

Buskene mine har begynt å blomstre…

Lyden kom nærmere og nærmere, lyden var så intens at en firbeint liten tass løp under rullestolen min for å søke dekning. Plutselig hørte jeg det, lyden kom bak meg.
Lettere panisk snudde jeg meg, og det var da jeg så de. En stor firhjuling kom til syne i skogholtet, og oppå satt to kjente skikkelser.

Det viste seg at storebror hadde blitt inspirert av lillebror, synet av en liten gutt på firhjuling engasjerte storebroren. Lite visste jeg at min eldste sønn også hadde firhjuling, men det hadde han altså.
En liten gutt har hatt en liten firhjuling i to år nå, og den går som et olja lyn. Når han først begynte å kjøre den satt jeg med hjertet i halsen, men nå har han blitt så dreven på å kjøre den at jeg ikke engster meg lenger.

Vi er bra heldige som bor slik til at vi kan gjøre slike ting, jeg er glad for at ungene vokser opp med naturen tett på. Det ble fullt liv på enga ved siden av huset her, så mye leven at naboen kom for å se hva som egentlig foregikk. Ettermiddagen ble avsluttet med grilling ute, og synet av to brødre sammen gjorde meg varm om hjertet. Denne søndagen var perfekt på alle måter, livets små gleder har stått i kø denne helgen….

5 kommentarer

5 thoughts on “En annerledes søndag…

  1. Så koselig og hjertevarmt💖
    Den busken, er det ikke hortensia jeg ser er i blomst? Den virker å trenge litt gjødsel? – Lys i bladfargen, men mulig jeg tar feil. Jeg plantet hortensiabusk nr to i sommer. Den er så voksevillig, og med god gjødsel så kommer blomstene også i rosa etterhvert. Det er en takknemlig busk å stelle, robust og med masse glede for oss som gleder oss over sånt.😊
    Og du; Liten gutt har da sannelig vokst mye. Stor gutt nå, jo?💖

  2. Nydelig søndag 🌸igjen( du formidler så nydelig Vivian ; og vekker mye gode følelser i noen pg enhver ❤️Tusen takk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *