Reklame | Metapic
Det var tungt å stå opp idag , jeg hater disse periodene med lite søvn. For innimellom ligger jeg vondt uansett hva jeg gjør , og den perioden er jeg inne i nå. Så derfor ble det enda en natt med lite søvn, og idag kjenner jeg at lunta er kortere enn vanlig. Jeg har virkelig prøvd å bite tennene sammen , men idag tror jeg universet er imot meg.
Jeg sto opp til blogg problemer idag og , det irriterer meg grenseløst med alle disse små problemene som har vært i det siste. Jeg vurderer faktisk å løsrive meg fra Blogg.no, heller prøve å opprette min egen side. Problemet løste heldigvis seg selv , men det koster mye krefter når man stadig møter på tekniske problemer.
Idag sto jeg opp til duskregn, men heldigvis lettet det etterhvert. Det ser ihvertfall lovende ut fra i morgen av, og det er i grevens tid. Intervjuene av de nye assistentene skal nemlig foregå utendørs, jeg vil gjerne møte de ansikt til ansikt. For det ble først foreslått at vi kunne holde en videosamtale , men det blir for vanskelig for meg. Det er lettere å danne seg et inntrykk når de sitter rett fremfor meg , så derfor trenger vi finvær fra imorgen av.
Exped Vela I UL green – Telt//Dovrefjell Sweet Dreams Combi Hengekøye/Telt
Mer irritert ble jeg når jeg begynte å lete etter overnattinger idag , for hva er det disse campingplassene opererer etter? Diskriminering på høyt plan kaller jeg det , for ingen av hyttene egner seg for rullestolbrukere. Her prøver vi å gjøre det så billig som mulig , men alt blir dyrere bare fordi jeg sitter i rullestol.
Luften gikk rett og slett ut av meg , og jeg kjenner at jeg ikke gidder å sitte med dette alene. Så derfor får gubben og jeg sette oss ned i helgen , for idag freser det av meg. Jeg blir rett og slett forbanna , for samfunnet vet å gjøre det vanskelig for oss rullestolbrukere. Vi vil jo gjerne feriere vi også , men det er jaggu meg ikke enkelt.
Tur blir det uansett , ingenting skal få ødelegge min mulighet for en Finnmarks ferie. I verste tilfelle får vi pakke med oss telt, jorder har vi nok av her i Norge. Som sagt , jeg tror universet er imot meg idag. For når gubben kom hjem fortalte han at en av våre kjære er innlagt på sykehus. Det verste er at avstanden føles dobbelt så lang når det skjer noe , og jeg syns synd på min mann idag.
Alt vi kan gjøre er å be om at det går bra, men den følelsen av hjelpesløshet er vond å føle på. Jeg har sittet i godstolen i hele dag , frustrert og tom føler jeg meg. Nå håper jeg bare på en bedre dag imorgen , og at solen vil snart komme og skinne for oss også…
