Først må jeg begynne dette innlegget med å takke dere som følger meg. Etter gårsdagens innlegg har jeg fått så mange fine og flotte tilbakemeldinger både her, privat og på Facebook. Det er tydeligvis ikke bare meg som har irritert meg over omleggingen til Blogg.no. Jeg blir helt rørt over alle de fine ordene dere skriver, og det betyr så mye for meg å høre at det jeg skriver berører dere på en eller annen måte. Tusen takk til dere alle 🧡.
Det har vært en god helg for meg og mine. En helg med mange aktiviteter og fine stunder. Denne helgen har vi vært samlet alle ettersom eldste gutten også valgte å komme hjem.
Vi prøver febrilsk og venne Isak av med bleier, noe som ikke er den enkleste saken i verden. Lokkemiddelet denne helgen var det storesøster selv som oppfordret til. ” Hvis du går på do, så skal vi gå og trene fotball Isak “.
Da fikk pipen en annen lyd kan du tro. På et øyeblikk var bleien kommet av og doskålen inntatt. Men vi har nok enda en lang vei å gå, for som Isak sier: ” jeg vil være liten, og ikke stor”. Men vi får nå bare fortsette å prøve med jevne mellomrom. Han fikk seg ihvertfall en fin stund på fotballbanen.
Den fødte keeper??
“Dadda” er helten.
Fotball er virkelig tingen, kanskje ikke så rart når man har en storesøster som lever og ånder for sporten. Det er gøy å se hvordan Isak gir alt på banen, treningen tar han på ramme alvor 😂.
Han var rimelig utslitt etter økten, og da var det ekstra godt å komme hjem igjen. Tror nok storesøster må belage seg på flere treningsøkter med “poden”, for dette ga mersmak.
Etter å ha hvilt oss en stund var vi veldig klare for middagsmat. Vi var jo så heldig å bli invitert bort på middag. Jeg har gått litt ned i vekt den siste tiden. Skjønner egentlig ikke hvorfor, for spiser gjør jeg virkelig.
Jeg er heldig som ikke har fått problemer med svelge funksjonen enda, så jeg kan fortsette å spise alt jeg har lyst på. Og er det noe som gir meg livsglede så er det nettopp gode matopplevelser.
Jeg ønsket meg raspeball og pinnekjøtt til middag, og mine fantastiske foreldre disket opp som vanlig. Det er bestandig godt å få komme til duk og dekket bord, og slippe å måtte planlegge middag selv. Og av en eller annen grunn så smaker maten bedre når det er andre som lager den.
Kvelden i går ble avsluttet med filmkveld. Jeg må prøve å samle barna rundt meg så ofte som mulig. Meg og Marcus hadde en liten tradisjon før jeg ble syk. Vi gikk alltid på kino rett før jul og så på “Hobbiten”. Jeg prøvde alltid å få til litt alenetid med hvert av barna, og dette var noe av det som jeg og Marcus likte å gjøre.
Så da ble det “Hobbiten” som ble filmen i går. Det er bestandig godt når vi samles, det trenger ikke å skje så fryktelig mye, det viktigste er å tilbringe tiden sammen. Så det var en perfekt avslutning på dagen.
Men helgen er heldigvis ikke over enda. Nå venter vi på besøk av min bror og tantebarna mine. Isak går bare rundt og tripper her, og holder på å gå ut av sitt gode skinn her stakkar. Så nå tror jeg vi tar oss en tur ut mens vi venter på besøket. Nyt denne søndagen alle dere herlige mennesker der ute……
