Kjære Blogg.no (Mamma på hjul) hits
Blogg Om meg Følg meg

2

Kjære Blogg.no

Det har kommet meg for øre at siden jeg verken er rosablogger og ikke har en av de mest populære bloggene, så er jeg ikke velkommen hos deg lenger kjære Blogg.no.  

Jeg har verken puppebilder, treningstips eller moteråd å tilby, men jeg har noe MYE viktigere å komme med. Verdien med livet. Min blogg er kanskje ikke den mest leste eller den mest populære, men dette bryr jeg meg ikke om kjære Blogg.no. 

Bloggen min gir meg en glede i hverdagen, den gir meg både mestringsfølelse og nytt livsmot. Den har åpnet en ny verden for meg, en mulighet til å føle meg som en del av et samfunn igjen, ditt samfunn kjære Blogg.no.  

Som ALS pasient har jeg endelig funnet en måte å dele alle mine sorger, gleder, engstelser og mine drømmer for fremtiden, takket være deg kjære Blogg.no.  

Visste du kjære Blogg.no at jeg skriver alle mine innlegg kun ved å bruke øynene? Jeg laster opp bilder, videoer og mye annet kun ved bruk av øynene mine. Alt det andre gjør på en data kan jeg også gjøre ved hjelp av øynene mine kjære Blogg.no. 

Men det er ikke bare meg dere kaster ut, vi er mange som lider samme skjebne kjære Blogg.no.  Mennesker på lik linje som meg, som ønsker å dele sine innerste tanker og sin hverdag med omverdenen. Men dette bryr du deg ikke om, for alt handler om lesertall og likerklikk for deg kjære Blogg.no.  

Vi lever i et samfunn der det blir oppfordret til mer inkludering og toleranse for sine medmennesker, men dette gjelder tydeligvis ikke i ditt samfunn kjære Blogg.no.

I ditt samfunn dreier alt seg om hvor mange følgere man har og hvor mange sideanvisninger man har hatt det siste døgnet. Jeg beklager at jeg ikke lever opp til dine forventninger kjære Blogg.no.

Men du gir oss et håp, et håp om å kanskje bli godtatt igjen, få lov til å fortsatt være en del av "gjengen" din. Vi kan søke om å være med videre, begrunne og be på våre knær om å bli godkjent på ny. Men det er ikke sikkert vi får svar, for du svarer kun de som blir godtatt og som kan leve opp til dine forventninger kjære Blogg.no. 

Jeg har hatt en kort men fin stund med deg kjære Blogg.no. Som ny oppstartet blogger fant vi raskt tonen. Alt var så enkelt med deg, og du var med på alt hva jeg fant på. Du klagde aldri når jeg måtte endre oppsett, skrifttype eller markeringer, du spilte alltid på lag kjære Blogg.no. 

Når jeg nå er i ferd med å pakke ned mine innlegg og dra, vil jeg få takke deg kjære Blogg.no. Takk for at jeg har fått være en del av ditt samfunn en liten stund. Takk for alle opplevelser og gleder du har gitt meg, takk for at du ga meg innblikk i hvordan din verden kan være, og takk for alle innlegg vi har delt sammen kjære Blogg.no.   

Nå må jeg på ny ut i nett verdenen på jakt etter en ny Blogg.no. Jeg kan bare håpe på at jeg finner noen med samme verdier som meg, noen som ikke er så overfladisk som du er blitt kjære Blogg.no. 

 Men ingen kan ta fra oss den tiden vi har delt sammen kjære Blogg.no, og jeg vil alltid huske deg som en god venn i nøden.

En venn jeg kunne gråte med, le med og dele alle mine bekymringer med. Du brydde deg aldri om hva jeg skrev på deg, du tok imot alle mine innerste tanker uten å klage. Så tusen takk kjære Blogg.no, selv om jeg vet du aldri kommer til å huske meg så vil jeg minnes deg kun med godhet. 

Farvel kjære Blogg.no.....    

  



  • Kjersti Olsen m.fl.
    12.01.2019 kl.16:30
    Du må IKKE slutte å blogge. Veldig interessant og spennende å følge deg når du skriver så ekte og åpenhjertelig. De som har bestemt dette må ta seg en laaaaaang tenkepause og la alle som vil få lov til å blogge. Håper inderlig at du ikke gir opp med det første - og kjenner jeg deg rett så gjør du nok ikke det ❤️😘❤️
    12.01.2019 kl.19:10
    Kjersti Olsen m.fl.:Da kjenner du meg helt rett :) For jeg gir meg ikke, jeg må bare finne meg en annen plattform der jeg kan fortsette bloggen min. Tusen takk for fine ord.



    Kommenter her
    Tilkomstgruppen
    Design og koding: Ina Anjuta
    Mamma på hjul

    Velkommen til min blogg. En blogg om livet på både godt og vondt. Jeg er en dame på 38 år, jeg har 4 fantastiske barn og en ektemann som er solid og trygg. Men hvem er jeg ? Det spørsmålet synes jeg er vanskelig å svare på. Jeg vet hvem jeg har vært men ikke hva jeg har blitt. Jeg har alltid vært en aktiv dame som elsket å trene mye og være ute i naturen. Mine barn har alltid vært meningen med livet , og nå er det de som holder liv i meg. Mine drømmer og håp for fremtiden forsvant en høstdag i oktober i 2016. Yngstemann hadde nettopp fylt 1 år da jeg befant meg inne på et kontor på Haukeland sykehus. Jeg var alene med legen, ingen å støtte seg på da han kom med diagnosen. I en alder av 36 år klarte han å knuse alle mine drømmer på et sekund. ALS!!! Det ble mørkt, ja faktisk helsvart. Men med mørket så fins det også lys, små lysglimt i form av stjerneskudd. Disse små lysglimtene Ønsker jeg å dele med dere i form av å ta dere med inn i min hverdag. Så jeg ønsker dere velkommen og håper dere har lyst å være med på min reise....

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta