I dag hadde jeg egentlig planer om å sove litt utpå siden jeg må opp tidlig i morgen. Men jeg brå våknet av at det ringte på døren. Utenfor sto den alltid smilende venninnen min og lurte på om jeg ville ha besøk. Hun disket opp med både frokost, blomster og noe godt ved siden av. For en bra start på dagen😍. Så det var bare å komme seg opp og starte dagen.
Jeg føler meg utrolig heldig som har et fantastisk nettverk rundt meg, dette er ingen selvfølge og jeg priser meg lykkelig over at det er så mange som bryr seg. Jeg skulle ønske alle hadde det sånn, alle har behov for litt medmenneskelighet og omsorg en gang i blant. Så idag har jeg startet dagen med baguett til frokost og sjokolade til dessert .
I morgen blir det en travel dag med både ny Botox injeksjon og ansvarsgruppe møte i etterkant. Men det er ikke før i morgen, så jeg kan bare slappe av i dag og nyte tilværelsen.
Jeg grubler så mye for tiden, og dette går utover nattesøvnen. Jeg tror vi alle har det sånn en gang i blant. Men jeg tror det er en viss forskjell på menn og kvinner her, for mens min mann nærmest sovner før han treffer puta, blir jeg liggende og glo i taket i det som føles som en evighet. Jeg misunner hans evne til å bare slå av bryteren og bare sovne. Eneste ulempen er at det er umulig å få liv i han på natta dersom det skulle være noe. Han hører verken meg eller Isak, og gjett om vi må rope, jeg tror hele nabolaget våkner av at vi roper. Men han er langt inne i drømmeland, og ber oss vente til han er “ferdig med å vaske betongbilen”.
Jeg skulle ønske jeg hadde samme egenskap, men jeg er stikk motsatt. Har jeg mye å tenke på så bruker jeg natten til å løse problemene. Jeg våkner av den minste lyd eller bevegelse, og må ha det helt stille om jeg skal få sove. Dette byr på en del problemer ettersom jeg har en mann som snorker, det er rene torturen for meg å ligge med han ved min side. Jeg har prøvd alt, utstyre han med snorkeplaster, meg med ørepropper, truet med både det ene og andre, men uten hell. Så da var det ingen andre utveier, han måtte ut av soverommet. Så nå sover jeg bedre og har det stille og rolig, men tankene mine kan jeg ikke gjøre noe med.
I går arbeidet jeg fælt med datamaskinen min. Jeg måtte koble skriveren opp til dataen slik at jeg kunne bruke den. Dette gikk veldig greit å få til, men skanner funksjonen var det verre med. Jeg holdt på i godt over en time, spurte guttene mine (som er veldig datakyndige) om hjelp uten at de klarte å løse det, gikk igjennom alle innstillingene uten å komme noe nærmere en løsning.
Men jeg gir meg ikke, når det gjelder sånne ting så SKAL jeg klare det. Den beste måten å lære på, er nettopp å prøve selv. Og jaggu meg, etter mye prøving og feiling fikk jeg det til!!! Det er utrolig hvor mange tekniske ting jeg har løst, kun ved å bruke øynene. Men det viktigste er den følelsen jeg får når jeg klarer noe selv, noe som ikke de andre klarte. Slik som situasjonen min er nå, avhengig av hjelp til det meste, så blir det ekstra viktig å mestre noe selv. Jeg kommer til å leve lenge på den følelsen. Nå har jeg igjen for alle de årene jeg har jobbet bak en dataskjerm. Så nå kan jeg skrive ut, skanne dokumenter og videresende det jeg har behov for. Dette kommer godt med for ” sekretæren” i husholdningen.
Ute er det et nydelig vær, minusgrader og skyfri himmel. Rene skjære påskestemningen bortsett fra mangel på snø. En liten oppfordring fra meg, kom dere ut og nyt dagen i den friske luften. Trekk inn den deilige luften, fyll opp lungene og kjenn at du lever…..
